Hvorfor MX5?
Posted: 01 May 2007, 01:04
Tror at dette har vært et tema før, men hvorfor har dere valgt å kjøpe/kjøre MX5/Miata?
Makan til upraktisk kjøretøy. Dårlig plass, dyr i innkjøp, bagasjeplass som i ei gammel folkevogn osv. osv. I tillegg er jo MX5 en japsebil. Lovte meg selv for mange år siden at japsebil skulle jeg aldri kjøpe.
OK, kvaliteten var bra, men kjøreegenskaper kunne ikke japsene bygge inn i en bil.
For min egen del:
Kjøpte meg en Triumph Spitfire da jeg var 18 år. Toseters åpen sportsbil: Konge.
Etter tre uker lovte jeg meg selv at dersom jeg noen gang kom til England skulle jeg stoppe å pisse på grava til Lucas (Han som oppfant mørket). Makan til elektriske problemer har jeg ikke hatt hverken før eller siden, selv om Spitfire'n alltid startet hver morgen. Blinklysrele, strømbrytere, vinduspussermotor, alt gikk i stykker. Det positive: Jeg lærte meg å mekke å sveise bil. (Glemte å si at stålkvaliteten i bilen var på høyde med bølgepapp, 8 år gammel bil og gjennomrustet bunnplate. Muligens at rustbeskyttelsen i dag er bedre enn for 35 år siden). Men kjøreegenskaper hadde jo den.
JO TAKK, full spiker gjennom en krapp sving og bilen hoppa sideveis som en kenguru. Har siden skjønt at pendelaksler på bakakselen kanskje ikke er forenelig med gode kjøreegenskaper.
Når våren kom tok fornuften fatt. Solgte Triumph Spitfire'en og kjøpte motorsykkel: En 2 år gammel Triumph Daytona T100R i deler og med Lucas el-system. (Enkelte er tungnemme) Mekka sykkelen sammen og den holdt utrolig nok i to år uten et feilslag. Siden ble det andre motorsykeler for alle penga i 30 år.
Vel, alderen, kona og ungene krever sitt, så søken etter en åpen toseter begynte. Holdt på å kjøpe en Triumph Spitfire for 10 år siden (Tungnem x2), men en kameret av meg kjøpte den i stedet. Den brakte oss driftsikkert opp og ned til Mantorp Park (170 mil tur/retur) 2 år på rad. Det tredje året måtte vi ta tog/fly hjem.
Etter dette begynte tankene på en gammel engelsk sportsbil å bli ganske kjølige.
Bodde/jobba noe i Sveits for 2-4 år siden. Lånte der en 1996 mod. MX5 1.8l som jeg brukte jevnlig. Ble bitt av basillen og planla å kjøpe denne bilen for å ta den med hjem.
En førerløs Sveitsisk traktor ville dette annerledes, så jeg returnerte til Norge uten MX5.
Vel hjemme ble jakten på en NA 1994-1996 mod. 1.8l intensivert, men fant ingen som var bra nok. (Ville ha en bil som var i mest mulig original stand). Kom over en 1999 mod. NB 1.8 i stedet (solgt ny i Norge) og kjøpte denne. Har ikke angret et sekund (Selv om jeg liker utseendet på NA bedre).
Min gamle mor på 82 år tok en prøvetur med MX5’en med cabben nede i går kveld. Hun kom tilbake med et stort glis om munnen og lurte på om hun skulle bytte inn Opel Corsa'en i en MX5. (Riktignok er setehøyden i MX5'en noe lavere enn i Opel’en, med påfølgende problemer for en gammel kropp å komme seg inn og ut av bilen.)
Tror at gliset til mor sa alt (og hvorfor også jeg kjører MX5): Kjøreglede og vind i håret.
(Nå er ikke min mor verdens råeste sjåfør. Hun holder jevn fart overalt: 50-70 km/t i tettbygd strøk og på landeveien, så en lovprisning av kjøreegenskaper kom ikke fra hennes munn.)
Dette ble litt mimring, men kanskje en god forklaring på hvorfor man kjører en trang upraktisk bil.
PS: Har bare en blikkboks med tak til rådighet i kveld da kona tok MX5’en. j**** kj******.
Steinar
Makan til upraktisk kjøretøy. Dårlig plass, dyr i innkjøp, bagasjeplass som i ei gammel folkevogn osv. osv. I tillegg er jo MX5 en japsebil. Lovte meg selv for mange år siden at japsebil skulle jeg aldri kjøpe.
OK, kvaliteten var bra, men kjøreegenskaper kunne ikke japsene bygge inn i en bil.
For min egen del:
Kjøpte meg en Triumph Spitfire da jeg var 18 år. Toseters åpen sportsbil: Konge.
Etter tre uker lovte jeg meg selv at dersom jeg noen gang kom til England skulle jeg stoppe å pisse på grava til Lucas (Han som oppfant mørket). Makan til elektriske problemer har jeg ikke hatt hverken før eller siden, selv om Spitfire'n alltid startet hver morgen. Blinklysrele, strømbrytere, vinduspussermotor, alt gikk i stykker. Det positive: Jeg lærte meg å mekke å sveise bil. (Glemte å si at stålkvaliteten i bilen var på høyde med bølgepapp, 8 år gammel bil og gjennomrustet bunnplate. Muligens at rustbeskyttelsen i dag er bedre enn for 35 år siden). Men kjøreegenskaper hadde jo den.
JO TAKK, full spiker gjennom en krapp sving og bilen hoppa sideveis som en kenguru. Har siden skjønt at pendelaksler på bakakselen kanskje ikke er forenelig med gode kjøreegenskaper.
Når våren kom tok fornuften fatt. Solgte Triumph Spitfire'en og kjøpte motorsykkel: En 2 år gammel Triumph Daytona T100R i deler og med Lucas el-system. (Enkelte er tungnemme) Mekka sykkelen sammen og den holdt utrolig nok i to år uten et feilslag. Siden ble det andre motorsykeler for alle penga i 30 år.
Vel, alderen, kona og ungene krever sitt, så søken etter en åpen toseter begynte. Holdt på å kjøpe en Triumph Spitfire for 10 år siden (Tungnem x2), men en kameret av meg kjøpte den i stedet. Den brakte oss driftsikkert opp og ned til Mantorp Park (170 mil tur/retur) 2 år på rad. Det tredje året måtte vi ta tog/fly hjem.
Etter dette begynte tankene på en gammel engelsk sportsbil å bli ganske kjølige.
Bodde/jobba noe i Sveits for 2-4 år siden. Lånte der en 1996 mod. MX5 1.8l som jeg brukte jevnlig. Ble bitt av basillen og planla å kjøpe denne bilen for å ta den med hjem.
En førerløs Sveitsisk traktor ville dette annerledes, så jeg returnerte til Norge uten MX5.
Vel hjemme ble jakten på en NA 1994-1996 mod. 1.8l intensivert, men fant ingen som var bra nok. (Ville ha en bil som var i mest mulig original stand). Kom over en 1999 mod. NB 1.8 i stedet (solgt ny i Norge) og kjøpte denne. Har ikke angret et sekund (Selv om jeg liker utseendet på NA bedre).
Min gamle mor på 82 år tok en prøvetur med MX5’en med cabben nede i går kveld. Hun kom tilbake med et stort glis om munnen og lurte på om hun skulle bytte inn Opel Corsa'en i en MX5. (Riktignok er setehøyden i MX5'en noe lavere enn i Opel’en, med påfølgende problemer for en gammel kropp å komme seg inn og ut av bilen.)
Tror at gliset til mor sa alt (og hvorfor også jeg kjører MX5): Kjøreglede og vind i håret.
(Nå er ikke min mor verdens råeste sjåfør. Hun holder jevn fart overalt: 50-70 km/t i tettbygd strøk og på landeveien, så en lovprisning av kjøreegenskaper kom ikke fra hennes munn.)
Dette ble litt mimring, men kanskje en god forklaring på hvorfor man kjører en trang upraktisk bil.
PS: Har bare en blikkboks med tak til rådighet i kveld da kona tok MX5’en. j**** kj******.
Steinar