Stakkars meg, lille mx5.
Her står jeg ute i kulda med en presenning over meg. Batteriet er tatt ut, lifsgnisten er på en måte tatt bort. Han far har ikke ofret meg en kjøretur på over tre uker nå. Livet er så trist, så trist.
Riktignok ble jeg vasket og polert før jeg ble gjemt bort for vinteren, ny olje og oljefilter fikk jeg også, men hva hjelper det.
Pappa snakket om saltlake og snø, rust og andre ting som får en liten bil til å eldes fortere. Dumme pappa. Dumme Volvo som får lov til å kjøre en tur av og til.
Kan det ikke bli vår snart?
Lille karamell.
Stakkars MX5
Moderator: Styremedlemmer