Aktiviteter under ansvar

For de fleste bilentusiaster er våren selve startskuddet for den svært etterlengtede perioden i året da batteriene skal lades med adspredelse i form av bilrelaterte aktiviteter fylt med glede og sosialisering med likesinnede. Etter en lang vinter og over ett år med restriksjoner i forhold til pandemien vi fortsatt står i, er lengselen etter en normal bilsesong bare enda sterkere.

Dessverre har pandemien vart lenge – nye muterte varianter av viruset kom og var både farligere og enda mer smittsomme, men r-tallet er nå heldigvis på vei ned. Myndigheten har nå planer om å lette på tiltakene. Tiltak som først og fremst går ut på å begrense vår mobilitet og sosialisering. Slike tiltak har vist seg å være effektive, så lenge de blir fulgt.

Akkurat nå er det store geografiske forskjeller på hvor stort smittetrykket er og hvor strenge tiltak som er satt i kraft. Viruset er både usynlig og uforutsigbart, og steder som har en god smittesituasjon i dag, kan fort få en endring av smittesituasjonen til det verre i løpet av svært kort tid. Situasjonen oppleves fremdeles som både uforutsigbar og uoversiktlig.

Parallelt med tiltakene fortsetter det nasjonale vaksineprogrammet, og vi øyner et håp om at vi nå kan se en ende på pandemien. Vi ser tegn til bedring, og kanskje blir det mulig å arrangere noen etterlengtede sammenkomster snart.

Selv om lengselen og behovet etter biltreff og sosialisering er større enn noen gang, har AMCAR og tilsluttede klubber, inkludert vår, et håp om at våren 2021 ikke skal bli husket for at ubetenksomme bilentusiaster tok seg til rette og satte norsk bilhobby i vanry ved å arrangere biltreff og andre sosiale sammenkomster i skarp kontrast til de gitte retningslinjene. Det er dog ikke helt bekmørkt – bilhobby kan allikevel utøves med kløkt og omhu under forutsetning om at de gitte retningslinjene blir tatt til følge. Bare på den måten oppnår vi at våren 2021 blir våren der norske bilentusiaster var sitt ansvar bevisst og satte felleskapet først, og omdømmet til norsk bilhobby i et godt lys.

Terminlister vil bli lagt ut når det blir mulig å arrangere forsvarlig etter gjeldende retningslinjer som gjelder i de ulike regionene.

Den gode gamle bilturen

En biljournalists arbeidsdag er over. Men han sitter jo tross alt i en MX-5.

Vi Menn Bil er et av de store bilbladene i Norge. Vi har fått lov til publisere en artikkel fra 2018 fra deres arkiver, som beskriver den gode bilturen man gjerne blir fristet til i en MX-5. Og dette er en biljournalist som har kjørt mye biler som vi andre bare kan drømme om.

Jeg er fire mil hjemmefra. Det er kun en halvtime til sofaen og tv-skjermen. Men i kveld gjør jeg det annerledes. Jeg tar den lange runden.

Tekst: Øyvind Jakobsen
Foto: Terje Bjørnsen og Øyvind Jakobsen

Da jeg var guttunge, dro folk der jeg bodde på biltur for bilturens skyld. Vanlige folk med vanlige biler, kjøretøy vi i dag ville kalt primitive, skrøpelige og under-motoriserte. Ungene var stablet i høyden i et trangt baksete uten setebelter. Kanskje tok de med seg et par cam-pingstoler og drakk en kopp kaffe ved en avkjørsel. Så kjørte de videre. En time, kan-skje mer. De kjørte fordi de likte det. Bilturen var en Fin Ting. Noe folk tok seg råd til og tid til.

I omgivelsene jeg bor i i dag, er det ingen som gjør dette mer. Ikke jeg heller. Bilen brukes til nødvendig frakt. Når vi moderne mennesker har fri, finner vi oss som regel en sofa og en skjerm å se på. Skal nordmenn på en lengre tur, tar vi fly.

Men i kveld skal jeg vekke den formålsløse bilturen til live. Jeg har ingen forpliktelser. Arbeidsdagen tok slutt for flere timer siden. Alle oppgaver som hører til selve testen av bilen jeg kjører, har jeg gjort unna. Ingen unger skal fraktes hit eller dit, det er ingen-ting som må handles. Jeg trykker på start-knappen og legger av gårde.

Fred
Landeveien er tom for biler. Bare en og annen syklist er ute og pusser på formen. Samtlige er menn på min alder, alle sykler alene. De er ute delvis av samme grunn som meg, tenker jeg: De har fri fra kolleger eller familiemedlemmer som skal ha dem til å gjøre noe. Fine folk, syklistene. Lette å kjøre forbi.

DANS: Kjør godt, ikke fort. Det handler om å finne flyt.

Jeg legger litt ekstra i kjøringen. Jeg skal ikke kjøre fort, men prøve å kjøre godt. Bilen er liten og smal. Der veien er bred, kan jeg plassere den litt som på en racerbane, uten å forlate kjørefeltet mitt. Ut mot veiskulderen før en venstresving, tangere gulstripa, slippe bilen ut mot skulderen ut av svingen. Binde sammen den ene svingen med den neste, mykt og pent. Det er ekstra deilig i denne bilen, men jeg kunne prøvd det samme i min egen kjedelige familiefrakter også. Det hadde vært fint det også.

På et ekstra svingete parti i en lang motbakke blir vi et harmonisk par. Jeg leder med små bevegelser. Bilen følger i en myk dans fra den ene kurven til den neste. Den vesle Mazda MX-5-en er ekstremt godt egnet for dette formålet. Den er kjapp på alle måter, for alt jeg gjør blir straks besvart.

Floskler som «bedre med liten og kjapp enn stor og slapp» dukker opp i hodet, og blir for alvor bekreftet da jeg tar igjen en av disse høye to-og-et-halvt-tonnerne som oversvøm-mer landet. Sjåføren bremser ned til sneglefart før en sving som jeg kunne tatt uten å røre pedalen i midten, uten noen form for dramatikk. I en MX-5 er det lett å tenke at noen av dem som har kjøpt disse enorme SUV-ene, har valgt feil redskap. Har nordmenn fått gigantomani? Eller har de virkelig bruk for de rullende skipene? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg sjelden ser at mange seter er i bruk i dem.

Safari
Jeg er ikke mer enn 9 mil fra Karl Johan i Oslo, men likevel i en annen verden. Det er nesten ikke hus i denne dalen. Til gjengjeld er naturen irrgrønn. Jeg følger med i skogkanten, for jeg vet at det er mye sau her. Jeg ser ingen hvite ulldotter, kanskje er de jagd over ås og hei av ulven som har tatt for seg her de siste ukene.

I stedet ser jeg to elger som står og glaner dovent. Jeg bremser forsiktig og roter i sekken etter mobilen for å ta et bilde. De lunter rolig inn i skogen før jeg får den frem. En av våre små rovfugler er på musejakt i sirkler over et jorde, og like etter letter ei orrhøne fra asfalten foran meg. Skulle tro jeg var på safari og at det neste jeg får se, er bøfler.

BØFLER: Nei da, det handler om vanlige kyr. En av dem prøvde å forurense bilen.

Det er ikke så langt unna. Oppe i en bakke står en bøling kyr. Det har tatt kvelden midt på veien og flytter ytterst motvillig på seg. Det blir nesten i meste laget for en bytufs når dyret rett foran bilen løfter på halen og slipper en gjørmete foss ned på asfalten så det skvetter i retning bilen. Jeg styrer rundt møkka, for dette er ikke ei lukt jeg ikke vil ha med meg helt hjem. Jeg husker en gammel avistittel om at kupromp er verre for klimaet enn eksos. Spiser jeg mindre kjøttdeig, kan jeg altså kjøre mer bil. Det er noe å tenke på.

Termos neste
Ute på bredere vei igjen synker jeg litt ned i setet på langkjøringsvis. Jeg har kjørt her før under biltester. Da er jeg alltid opptatt med å kjenne på bilene jeg kjører, og ikke minst av å tenke på hva jeg skal skrive om dem. Automatisk begynner hjernen å jobbe på den måten nå også, men jeg fortrenger det. Jeg er jo på tur.

FARGER: På en tur uten mål og mening ble kjent og kjedelig terreng pent.

Jeg ser på rapsåkeren i stedet, og lurer på hvorfor jeg ikke har lagt merke til at den er knallgul på denne tida når jeg har kjørt her før. Kveldssola gjør noe med hvordan alt ser ut. Østlandsterrenget – sorry, dere innfødte, som innflytter har jeg ofte tenkt på det som landets kjedeligste – blir pent og gyllent. Veien, som på dagtid ofte er tett av biler, er nå kun min, som om den var lagd for meg.

Jeg bestemmer meg for en ting. Jeg skal kjøre flere bilturer uten mål og mening. Kanskje skal jeg ta med meg campingstol og termos også.

Mer lesestoff finner du på vimenn.no

Prisvinneren

MX-5 har vunnet en haug av priser. Denne gang for Auto Trophy – beste importkabriolet. Foto: Mazda

Vår kjære MX-5 har opp igjennom årene vunnet utallige priser. Hundrevis faktisk. Foreløpig siste i samlingen er pris for 2020 Auto Trophy – Best Import Convertible, for tredje året på rad. Vinneren kåres av leserne til Auto Zeitung (utkommer hver 14 dag).

Med 16,8% av stemmene utkonkurrerte MX-5 betydelig mer kostbare konkurrenter som Aston Martin DBS Superleggera Volante (12.9%) and Jaguar F-Type Convertible (9.3%). For 33 gang kåret lesere (i år 18 800) sine favorittbiler valgt fra 304 modeller i 18 ulike klasser.

Funfact: De offisielle salgstallene har nå passert 1,1 million solgte MX-5 siden 1989.

Mazda starter opp nyproduksjon av originaldeler

Snart kan du restaurere din NA med helt nye originaldeler! Foto: Mazda

Tidligere har det blitt kjent at Mazda har rullet igang sitt OEM Restoration Service-program, først for Asia og senere også for det amerikanske markedet. Nå er det bestemt å starte opp dette også for Europa. Tanken er å kunne tilby entusiastmarkedet originaldeler, og noen originaldeler har det vært tomt for en stund. Nå blir 156 deler for høyrerattede biler og 117 for venstrerattede tilgjengelig gjennom forhandlernettet. I flere tilfeller er ikke delene bare helt identiske som de første produserte originaldelene, men også bedre originaler enn originalene om du vil, fordi forbedret teknologi i produksjonen har gjort dem bedre.

Sommertur – hva er det, og hvordan foregår det?

Hvordan er det å dra på sommertur med klubben? Det kan for eksempel være sånn. Foto: Tore Strøm

Klubben arrangerer hvert år sommertur for medlemmene, og det er et populært arrangement. Har du ikke fått vært med på dette enda, usikker på hva dette er, ikke hatt anledning, eller kanskje ikke vært med på noen år? Her kan du få et innblikk i hvordan en sommertur foregår.

Intensjonen er at årets sommertur arrangeres på forskjellige steder omkring i Norge fra år til år. Helst også i ulike landsdeler. Eksempelvis har turen de senere år vært lagt til bl.a. Lofoten, Sunnmøre, Bergen/Voss, Daftö utenfor Strömstad (strengt tatt Norge, er det ikke?), Hitra/Frøya, Lindesnes/Stavanger og sist Røros/Inderøy/Stiklestad. Arrangementskomiteen er som oftest fra distriktet hvor turen skal foregå, da god lokalkunnskap er viktig. Det nedlegges et betydelig arbeide i planlegging. Turopplegget skal spikres, det avtales med aktuelle hoteller om priser og booking, kjøreruter skal legges opp, testkjøres og justeres, og påmelding skal håndteres. Når den jobben er gjort blir det et strålende opplegg med strålende MX-5-veier i fantastisk landskap (landet vårt er fullt av nydelige små veier). Og som regel i et fantastisk vær.

Som vanlig er det god stemning. Her er det ikke mer enn et lite bruktmarked som skal til.

Som i vårt miljø forøvrig er deltagerne en blandet forsamling av hyggelige mennesker i alle aldre og begge kjønn, med minst en ting til felles: Lidenskap for MX-5. I tillegg til fantastiske kjøreopplevelser er disse turene selvsagt også veldig sosiale, og man treffer både gamle og nye venner. Vanligvis er vi ca 50 biler og ca 80-90 personer på en vanlig sommertur. Rask hoderegning viser at ca halvparten kjører alene mens andre halvparten har med seg «kartleser» (en ektefelle eller venn) . I 2019 hadde klubben 20-års jubileum, og det feiret vi med et dobbelt så stort arrangement. MX-5-miljøet er stort og strekker seg over hele verden. Det er en sedvane i Europa at nasjonale klubber som jubilerer inviterer medlemmer fra de andre klubbene. Så vi inviterte like godt til et arrangement med ca 100 biler, med plass til 50 utenlandske biler og 50 norske, som startet ved Lindesnes og endte opp i Stavanger.

Det ble et ganske stort prosjekt, og bl.a. måtte vi leie inn egen bilferge til Lysefjorden da den ordinære ikke var stor nok! Koster det litt over 100 000 tusen sa du? Vi fikser!

Sommeren 2020 var vi nede på normalt nivå igjen med ca 50 norske biler. Nok et fantastisk arrangement, i et fantastisk vær med godt over 30 grader, arrangert i Trønderlag.

På vei gjennom fantastisk trøndersk landskap. Foto: Inger Lise Vist

De fleste bilene kommer fra Oslo og Østlandet. Ganske naturlig ettersom det er her det bor mest folk. Vanligvis organiserer deltagerne seg og kjører samlet til der sommerturen starter. Eksempelvis i 2020 startet selve turen på Røros, og deltagere fra fjern og nær samlet seg der i løpet av torsdag kveld før selve arrangementet startet fredag morgen. Da gis det ut og repeteres informasjon om arrangementet og om kjøreruter.

En kort pause i fantastiske omgivelser. Foto: Inger Lise Vist

Det er selvfølgelig en egen øvelse å kjøre en lang kolonne på 50 biler gjennom diverse veikryss, rundkjøringer og diverse uventede hindringer. Klubben har egne kjøreregler for dette med tanke på å holde seg samlet, trafikksikkerhet og hensyn til andre trafikanter. Det legges også inn små stopp langs ruta hvor man samles og kan kjøpe seg is, snacks og drikke, og sist men ikke minst, kanskje også finne seg et toalett. På et av stedene langs ruta er det booket for lunch.

Ny stopp. Denne gangen for is, brus, kaffe – og toalett. Foto: Inger Lise Vist

Når kjøredagen er over samles man på hotellet for litt egentid, etterhvert en middag og videre sosialt samvær utover kvelden. Fredagens etappe endte opp i nydelige omgivelser på Jægtvolden Fjordhotell på Inderøy.

For en beliggenhet etter en dag på landeveien! Det ble en hyggelig og sosial sommerkveld i disse omgivelsene. Foto: Inger Lise Vist

Hvis forholdene ligger til rette for det blir det laget opplegg for banekjøring. Da har du muligheter for å få testet både bilen og deg selv i trygge omgivelser. Kjempegøy! Denne gangen hadde vi banen i Verdal, som passer godt for MX-5, hele dagen for oss selv.

En gjeng forholdsvis voksne gutter som fremdeles leker med biler. Foto: Klubben

Banekjøring er selvfølgelig frivillig, og de som heller vil kjøre tur gjør det. De andre kjørte eksempelvis en rute kalt «Den gyldne omvei», en sammenslutning av aktører innen kunst og håndverk, småskala matprodusenter, akevittbrenneri, ølbryggeri, ysteri m.m. langs svingete fylkesveier i Inderøy, også kalt Trøndelags Toscana.

Det er som regel ikke noe å si på været. Fordi vi fortjener det. Foto: Inger Lise Vist
Ja, det smakte helt nydelig… Foto: Inger Lise Vist

Lørdag, etter kjøring avholdes normalt klubbens årsmøte. Etterfulgt av en såkalt «Årsmøtemiddag» sponset av klubben. Sommerturen er over med dette, og søndagen går til hjemreise i små grupper eller alene. Noen velger også å starte ferien sin da, og kjører mett og lykkelig videre på nye eventyr.

Høres dette ut som noe for deg? Følg med på forumet og vår Facebookgruppe for å få med deg informasjon for neste sommertur når det offentliggjøres. Du er hjertelig velkommen til å bli med!

Nå kommer endelig muligheten for skilt i amerikansk størrelse til Miata

Ikke helt forenlig med norske skiltstørrelser. Foto: Tore Strøm

AMCAR, som klubben nå er tilsluttet, har fått med seg Samferdselsdepartementet på å gjøre en endring i forskriftene som løser et velkjent problem for alle med amerikanske biler; skiltstørrelsen. Fram til nå han man enten måttet brette eller kappe skiltet for å få det til å passe inn der det skal stå. Noe som har vært ulovlig da skilter i prinsippet er et «statlig dokument» og endring av disse er å betrakte som dokumentforfalskning, som jo i ytterste konsekvens er straffbart. Vi har flere medlemmer som har vært på trafikkstasjoner og fått påpakning etter å ha «tuklet» med skiltet. På forespørsel om hvordan man ellers skulle fått skiltene til å passe bilen, har man fått til svar «da får du bygge den om da». Men nå endres altså regelverket slik at man skal kunne få skiltene i riktig størrelse. Her er ordlyden i pressemeldingen fra samferdselsminister Hareide:

– Eiere av amerikanske biler i Norge har etterspurt amerikanske bilskilt som lenge, og nå kommer de. Den nye skilttypen med amerikansk størrelse skal etter planen lanseres 26. oktober i år. Skiltene kan tildeles biler hvor det ellers ville vært behov for tilpasninger for å få montert stort kjennemerke, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

De amerikanske bilskiltene er på 30,3 cm x 15,3 cm, og bokstaver og tall plasseres på to rader. For å gjøre det enklere for bileiere legges det opp til at de kan sende bilder som dokumentasjon for å vise at bilen har behov for slike kjennemerker, i stedet for at de må møte opp med bilen for fremvisning. Det vil fortsatt være krav om at gamle kjennemerkene er innlevert før nye sendes til kunde i postoppkrav eller leveres ut fra trafikkstasjonen.
– Dette er en ordentlig gladnyhet for eiere av amerikanske biler.

Men bilentusiastene kan vente seg enda en god nyhet. Vi vil nå også åpne for å kunne kombinere personlige kjennemerker både med amerikanske kjennemerker og andre små kjennemerker. For å få dette på plass kreves imidlertid en del tekniske endringer og regelverksendringer. Forslag til endringer i regelverket antar vi å være klare for høring denne høsten, avslutter Hareide.

AMCAR, som er høringsinstans for departementet, kommenterer bl.a. dette i anledning saken: Arbeidet med å få aksept for amerikansk størrelse på skilt går langt tilbake i tid, men det var først under tiden med FrP i regjering at AMCAR endelig ble hørt. Det er gledelig å se at regjeringen viderefører dette arbeidet, selv om FrP ikke lenger er en del av regjeringen.

Kom deg ut på tur!

En liten pause for Vestfold-gjengen. Foto: Knut Engum

Vi minner om, siden sommerværet synes å strekke seg godt utover denne høsten, at det stadig arrangeres en del turer i distriktene rundt om i landet. Alle er hjertelig velkomne til å delta, også om du ikke er medlem. Da har du en mulighet til å treffe mange hyggelige mennesker med i hvert fall en fellesinteresse; MX-5. Du får en kikk på hvordan andre har gjort saker og ting i sin bil, og kanskje få ideer og tips? Eller du har selv noe å bidra med? Uansett får du se hva vi driver med.

Det skal normalt ligge en terminliste for ditt distrikt på forumet vårt, og turer og annet publiseres der. Ellers kan du også følge med i Facebook-gruppene våre:
Klubben
Vestfold
Trønderlag

Klubben har sluttet seg til AMCAR

Norsk MX-5 / Miata Klubb er nå tilsluttet AMCAR. Til tross for det noe villedende navnet som noen sikkert vil huske som en ren organsisasjon for amerikanske biler har organisasjonen de siste årene utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for norske bilentusiaster og norsk bilhobby. De har fått til en lang rekke lempelser i et tidligere rigid regelverk som har gjort livet lettere for oss som jobber med bilene våre og som skal ha disse godkjent. AMCAR er bilhobbyens fremste politiske forkjemper i Norge. De er høringsinstans for Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Tolldirektoratet. AMCAR jobber målrettet mot det politiske Norge for å beholde og forbedre vilkårene til den norske bilhobbyen. Vi ønsker å stille oss solidarisk bak dette, og samtidig med dette gjøre hverdagen bedre for vår egen interesse for MX-5 / Miata. Siden 2016 har en rekke klubber sluttet seg til, som f.eks. Norsk Alfa Romeo Klubb, Norsk Triumph Klubb, Norsk Volvo Amazon Klubb, Porsche Klubb Norge, Mercedes-Benz Entusiastklubb, Opel Motorsportklubb, Ford Club Norway, flere Citroën-klubber og mange flere. Siste klubb inn før oss var våre venner Norsk Sportsvogn Klubb. Vår egen klubb får nå påvirkningsmulighet i bilmiljøet, tilgang til spesiallaget klubb og medlemsskapdatabase og administrasjonsprogram for bilklubber, arrangementsteknisk bistand mm.

Dette gjør det nå mulig for våre egne medlemmer å tegne personlig medlemsskap i AMCAR og få tilgang til en lang rekke fordeler som adgang til veihjelp, bilhobbyforsikring, finansiering, teknisk avdeling, rabattavtaler og refuel.no. Det er ikke noe krav om dette, så det er helt frivillig om man ønsker å benytte seg av disse godene: https://amcar.no/medlemsfordeler